Hva lyssetting til et nyhetsstudio koster, og hva som driver prisen

Prisen starter med spørsmålet om hva du skal lyse opp

Når noen spør meg hva lyssetting koster, svarer jeg alltid med et spørsmål tilbake: hva skal lyses opp, og hvor ofte? Et enkelt nyhetsbord med én programleder trenger langt færre armaturer enn en scene med tre stoler, en skjerm i bakgrunnen og et sofahjørne. Hver ekstra flate du vil ha kontroll på, betyr som regel ett armatur til, ett stativ til og en kabel til.

Det er derfor et fornuftig utgangspunkt å tegne settet på papir før du ser på noen prislapper. Marker hvor personene sitter, hvor kameraene står og hvor bakveggen er. Da ser du raskt om du trenger trepunktslys til én person eller en mer omfattende løsning. Mange kjøper for mye fordi de ikke har definert behovet, og andre kjøper for lite og må kjøpe på nytt etter få uker.

Jeg ser dette hver høst når nye elever kommer inn på kurset med store planer. Etter første økt, der vi bare setter opp lys rundt ett bord, innser de fleste at en liten og gjennomtenkt løsning gir bedre bilde enn en stor og rotete.

• Tegn settet med personer, kameraer og vegger først
• Tell hvor mange flater som faktisk skal ha lys
• Skill mellom det du trenger nå og det du kan bygge ut senere

Armaturene: LED, tungsten og hva de gjør med regningen

Selve lyskildene er den mest synlige posten. LED-paneler har blitt vanlige i nyhetsstudio fordi de går kaldt, bruker lite strøm og lar deg stille fargetemperatur uten å bytte filter. De koster mer i innkjøp enn enkle glødelamper, men du sparer på strøm og på klimaanlegget i et lite studio der varmen ellers fort blir et problem.

Tungsten og halogen kan være billigere å kjøpe brukt, men de krever filtre for å matche dagslys, de blir svært varme og trekker mye effekt. Hvis du skal lyse flere timer i strekk, spiser det opp mye av forskjellen. I et lite rom kan to varme lamper også gjøre at programlederen svetter og at hudtonene skifter underveis i sendingen.

Det jeg anbefaler på kurset, er å velge ett system og holde deg til det. Blander du lystyper, må du stadig justere hvit balanse mellom kameraene, og det tar tid du ikke har når sendingen nærmer seg.

• LED: høyere innkjøp, lavere drift og enkel fargetemperatur
• Tungsten: billig å skaffe, men varmt og strømkrevende
• Ett system gir færre justeringer mellom kameraene

Stativer, diffusjon og alt som ikke er selve lyset

Det som overrasker folk mest, er hvor mye av budsjettet som går til tilbehør. Stativer, klemmer, sandsekker, diffusjonsduk, barndoors og forlengerkabler utgjør en solid del av totalen. Et godt stativ med tung fot er ikke noe sted å spare, fordi et armatur som velter over et bord er både farlig og dyrt.

Diffusjon er det som gjør hardt lys til pent lys. En softbox eller et stykke duk foran panelet mykner skygger under haken og rundt øynene, og det er ofte forskjellen på et studio som ser hjemmelaget ut og et som ser ferdig ut. Dette er billige deler sammenlignet med selve lampene, men de må med fra start.

Husk også strømfordeling. Flere armaturer på samme kurs kan utløse sikringen midt i en prøve. Et par gode skjøteledninger med jordfeilbryter og litt planlegging av hvilke uttak som brukes, sparer deg for stress og for en uventet elektrikerregning.

• Tunge stativer og sandsekker er trygghet, ikke luksus
• Diffusjon er billig og gir størst synlig effekt
• Planlegg strømuttak før du rigger

Tiden det tar å bygge og justere settet

Arbeidstimer glemmes ofte i budsjettet. Et nyhetsbord kan lyses grunnleggende på en snau time hvis du vet hva du gjør, men en scene med flere soner kan ta en hel dag å få riktig. Du skal sette nøkkellys, fyllys og motlys, måle med kameraet, flytte, justere og sjekke at skyggene ikke faller feil når programlederen løfter hodet.

Fargetemperaturen må også stemmes av mot det som allerede finnes i rommet. Dagslys fra et vindu endrer seg i løpet av dagen, spesielt nå sent på høsten når sola står lavt og lyset skifter raskt. Mange velger derfor å dekke til vinduer, og det koster både duk og tid.

Hvis du leier inn noen til å rigge, er det timene som driver prisen mer enn utstyret. Lær deg selv grunnoppsettet, så betaler du bare for ekstra hender når settet blir stort, og du forstår hva du får for pengene.

• Grunnoppsett til ett bord: omtrent en time for den erfarne
• Flere soner betyr gjerne en hel dag
• Vinduslys i høstmånedene må ofte dekkes til

Kjøpe, leie eller låne: tre måter å komme i gang

Du trenger ikke eie alt. Leie er fornuftig hvis du skal ha få sendinger eller vil prøve ulike armaturer før du bestemmer deg. Kjøp lønner seg når studioet brukes jevnlig og settet står oppe. Brukt utstyr kan være et godt valg, men sjekk at viftene på LED-panelene fungerer og at festene ikke er slitt.

Et mellomsteg er å kjøpe kjernen, for eksempel tre gode armaturer med stativer, og leie ekstra til de største produksjonene. Da holder du de faste kostnadene nede og har likevel fleksibilitet når oppdraget krever mer. Mange små studioer jobber slik, og det fungerer godt.

På kurset bruker vi et enkelt oppsett som alle kan etterligne hjemme eller i et lite lokale. Poenget er at du lærer prinsippene først. Når du forstår hvorfor trepunktslys fungerer, vet du også hva du kan droppe uten at bildet lider.

• Leie passer for få sendinger og testing
• Kjøp passer for fast, jevnlig bruk
• Kjerne pluss leie gir lave faste kostnader

Slik holder du kostnadene nede uten å gå på kompromiss med bildet

Den beste besparelsen er kunnskap. Den som forstår avstand, vinkel og høyde på lyset, får mer ut av tre armaturer enn en uerfaren får ut av seks. Flytt lyset før du kjøper mer. Ofte løser en halv meter og en liten vinkelendring problemet som du trodde krevde nytt utstyr.

Skaff deg også gode vaner rundt vedlikehold. Rene linser, hele kabler og armaturer som pakkes ned riktig, varer mange år lenger. Merk kabler og stativer, så går riggingen raskere neste gang, og du slipper å leie inn hjelp bare for å finne ut hvilken kontakt som hører hvor.

Til slutt: sett av en liten pott til det uventede. Det går alltid en pære, en klemme eller en kabel, og det er bedre å ha budsjettert for det enn å måtte utsette en sending fordi én liten del mangler.

• Flytt og vinkle lyset før du kjøper mer
• Vedlikehold og merking forlenger levetiden
• Sett av en liten reserve til uforutsette deler

Lyssetting til nyhetsstudio blir sjelden dyrt på grunn av ett enkelt armatur. Prisen bygges av antall flater du skal lyse, lystypen du velger, tilbehøret rundt og timene det tar å få settet riktig. Start smått, lær grunnprinsippene, og bygg ut når behovet er tydelig. Da får du et bilde du er fornøyd med uten å bruke mer enn nødvendig.